 |
| K. Herredsvela-Ill. |
D1*
NAVN
De
skrev navnet mitt i en bok
Og
fortalte alle venner
At
jeg var født, og skulle snart
Krabbe
rundt.
De
pakket meg inn
Så
kulden ikke skulle ta meg,
Og
hadde strev med bleier og klær.
Jeg
måtte lære av meg selv,
Og
finne meg til rette i denne verden
Med
mange søsken,
Med
rop og støy.
De
så at jeg voks, og ble stor.
Jeg
lyste, og kunne bevege meg fritt
Som
en speider i rommet.
Navnet
lærte jeg i tidens fylde,
Og
har siden meislet det inn
Som
en del av meg.
ETTERPÅ
I
årene som fulgte
Ble
jeg møtt av vannkopper, meslinger, kusma,
Og
røde hunder.
Jeg
var sterk, og klarte meg bra i skolen,
Og
brukte min stemme.
Jeg
hadde følelse for makt.
Her
hørte jeg til.
Men
jeg hadde ikke mange venner,
Og
bygden var lukket.
Ingen
hadde peiling på data,
Men
jeg kjøpte en skrivemaskin
Som
fjortenåring,
Og
skrev mine første dikt.
ORD
Jeg
må erkjenne at ordene kom tidlig,
Men
lesekunsten var vanskelig
I
første klasse.
Men
iherdig jobbing gav resultater.
Jeg
lærte runer, og skrev i sanden.
Jeg
lærte ord, og skrev i gamle trær.
Et
dikt kunne være et bilde.
Jeg
skrev Norge, og navnet
Som
roper i alle fjell.
Ta
vare på livet.
LYS
At
lyset skinner
Fra
en prikk i verdensrommet,
Gjør
meg ganske liten.
Jeg
kan strekke meg,
Uten
å nå til taket.
Lyset
holder oss oppe hver dag,
Og
smir oss i sin drakt.
Den
løper etter oss
Og
bøyer oss til seg som en blomst.
Den
lærer barnet om farger og tid.
Lyset
sminker seg ikke.
Den
er naturlig hver dag,
Og
kommer frem bak skyene
Som
et gitter av språk,
Som
et galleri av bilder og lys.
LØPER
Jeg
løper etter meg selv,
Vil
prøve en ny runde
Med
knuste drømmer, med arr
På
kropp og sjel.
Jeg
løper fra barndommens rike
Til
en sensurert avis
Som
skriver politikk og romantikk
På
hvit krystall.
LETER
Jeg
leter i fjellet etter kilden
Til
alle ordene som vekker meg.
Jeg
leter til steinene løsner,
Og
jeg må søke dekning.
Jeg
leter i lange tider
Etter
grensesteiner, og utfolder meg
Som
en som vet noe
Om
å navigere i ørkenhav
Uten
briller.
Jeg
ser bra, og fordøyer maten rikelig.
Trenger
bare nye venner,
Og
finner det i bøker.
Jeg
svermer ordene, og lærer utenat
Vers
fra en virkelig forfatter.
Wergeland
og Ibsen lyser,
Og
bokhyllen fylles.
ÅNDEN
Ånden
er til stede
Og
gir oss alt vi trenger.
Ånden
bor i oss, og følger ordene
På
sin vandring.
Jeg
smelter ord til setninger,
Og
føyer til min ånd
Som
oksygen, så jeg kan lese med kraft
Alt
som bor i meg.
Ånden
har sin innfallsvinkel,
Og
kommer på den usynlige veien
Som
en konge.
Ånden
skriver navnet, og gir oss håp
Til
å leve
Som
slitesterke byggesteiner
Til
et gedigent kloster,
Der
alle skriver fra kilden.
 |
| R. Larssen-Ill |
No comments:
Post a Comment