skogshorn

skogshorn

Thursday, 21 January 2016

FRØ I VIND Poesi 1998 – s.39-42 *Sigve Lauvaas


Sommer-ill.




ELSKE

Jeg elsker snøen.
Jeg elsker regnet, og vannet.
Jeg elsker å bli sett.

Det rolige vannet drypper
På fortauskanten.
Det drypper fra telefonstolper.

På lange telefonstrenger
Henger dråper til tørk.
De skal løftes av solen.

Jeg elsker regnet,
Og plukker lyng og strå i regnet
Som danser på verandaen.

Tenk en regnværsdag
Under en magisk solviser
Midt i verden, midt i livet.

Jeg er den vakreste på jord,
For jeg elsker regnet,
Og jeg har fått en ny søster.


LETE

Jeg leter etter alt som er vakkert.
Jeg speider etter den ene.

Hele livet er jag etter vind.
Men når mitt ansikt lyser,
Har jeg funnet den rette.

Jeg leter dager og netter,
Og bærer et håp å finne den ene
Som kan flette livet sammen
I kjærlighet - til hverandre. 


HØST

Høsten kommer, det er sant.
Alt vi sår, skal vi høste.
Frø i vinden vokser opp,
Men kanskje ikke der vi tror.

Lær meg du å så vakre frø,
Så jorden kan blomstre i glede
Over alle som er til stede.
Lær meg å bygge ditt hus i kjærlighet,
Så jeg kan leve.     


VINTER

Aldri var vinteren så kald
Som i Kautokeino og Karasjok.
Aldri så jeg noen dø av frost,
Uten noen sypresstre.

Vinteren krøp ned i molda,
Og jeg ble redd for kuldegradene
Som stivnet til
Som små klikk på tastaturet.

Varangerfjord og Tanafjord
Var en islagt strek. -
Og havet utenfor en vinterbro,
Der himmelen brenner bål.
  

ÅKER

Jublende grønne vår,
Syngende lauv i li.
Snart er kornet i jorden,
Og snart er det høst.

Jublende grøderik jord
Dekker vårt fat.
Sol, vind og regn
Forvandler åkeren til mat.

Åkeren smiler mot høst,
Og jorden trenger hvile.
Menneskene baker brød
Og forbarmer seg over sine.


BY OG LAND

Før bodde alle på landet.
Nå er byen inn.
De bygde et skur i utkanten.
I dag har de flotte bil.

Tiden svinger som havet.
Alt går litt opp og ned.
Dagen svinger som været,
Og alle ønsker fred.

Vi reiser ut til en holme
Og fisker krabbe og mort.
Dette er fredsparadiset,
Og alle vil ha det stort.

Om søndagen er det byen,
Og alt må lesses av.
Vi reiser frem og tilbake
Til alle finner sin grav.


JEG ER

Jeg er en stille pike,
En elsket skatt.
Jeg har litt sølv i håret,
Og pynter meg for noen
Jeg nesten aldri ser.

Jeg er en liten pike
Med kjole av damask.
Jeg blinker inn i speilet
Og tenker på en sommer.
Snart vil jeg favne deg.

Jeg er en stille pike,
Og vinden er så mild.
Jeg tar en tur med sykkelen.
Det er så deilig vær i dag,
Og jeg er ganske ung.


ØYNER

Små øyner kan se mye,
Små føtter kan gå langt.
Jeg speider ut i været,
Og undres over månen
Som er så lenge borte.

Jeg speider først en stjerne,
Små øyner i det blå.
Jeg elsker den jeg elsker.
Og det kan alle spå.
Men hvor er denne ene
Med gullknapper på?

Jeg ser igjennom luften.
En engel er det visst –
Som stirrer ned på jorden,
Og løfter meg
Til lykkelandet, paradis.

Bjarne Eriksen-ill.



No comments:

Post a Comment