skogshorn

skogshorn

Wednesday, 20 January 2016

FRØ I VIND Poesi 1998 – s.29-32 *Sigve Lauvaas


Liljekonvall-ill.




SMÅ DIKT

Små dikt
Trenger store rom
For å bli oppdaget.

Jeg leser små dikt med begeistring.
De bærer mye av sjelens ro
Og kroppens tyngde.

Små dikt gir seg ikke ut for å være
Gigantiske byggverk,
Men kan likevel ha gullkorn
Som frø til en ny åker.


LYS

Jeg følger nattens lys
Gjennom dalen, over fjellet
Til en husklynge ved havet.
Her har slekten levd i hundre år,
Og jeg er kommet tilbake.

Jeg føler meg lykkelig blant mine egne,
Og vil gjerne sende min hilsen.
Jeg er født og oppvokst, og lever
Behagelig med lys fra mange mennesker
Som åpner sitt hjerte i kjærlighet
Over den ene
Som nå er kommet hjem.
  

LETTELSE

Det er en lettelse
Å gå over broen, kjenne trygghet
Og høre til i samfunnet.
Det er en lettelse
Å legge fra seg en tung bør
Før oppstigningen.

Noen mørke sider har livet,
Men jeg føler lettelse
Å ha blitt ferdig med huset.
Hagen blir aldri ferdig.
Det får blomstre
Til den store gullmedalje
Når våren kommer.


BILDER

La ikke regn og vind
Bryte ned figuren, portrettet.
Stå oppreist i stormen.
Vær ærlig med livet.

Kjenn menneskene rundt deg
Som venner
Med myke øyner, med håp for livet.
De trenger din kjærlighet.

Se den enkelte i bildet
Som streifer hele verden.
Vær sterk og modig, og løft lyset
Så noen kan se at vi lever.
  

BOKSTAVER

Bokstaver blir til ord
Og setninger med tekst
Som flyter over alt
Og bestemmer våre liv.

Bokstavene jager oss
Fra morgen til kveld,
Og forteller budskap
Fra ulike kilder.

Vi vet snart ikke hva vi skal tro,
For bokstavene flyter
Som frø i vannet
Og skaper en ny tid.

Det gjelder å leve i nærhet
Til mediene, som formidler
Bokstavene som preger alt
Med våre liv.


PROFET

I ødemarken levde en gang en profet,
Og engler kom med mat.
Snart blir hele verden offer i spillet
Om kornhøsten.

Hvem er profet i dag
Og kan bære frem budskapet.
Den som ikke arbeider, skal ikke ete.
Den som sår, skal høste grøden.
Og alle skal bli mette.

Profeten roper i ødemarken etter vann.
Og fjellet åpner seg
Så alle kan drikke seg utørste
I skyggen av Morbærtreet ved Jakobs brønn.


FRØ I POSEN

Jeg har kanskje noen frø i posen.
Kanskje bør jeg dele litt med deg.
Her er frø for hele livet.
Se, de vokser på din kjørevei.

Blomster spirer over alt i verden.
Frø i posen ble til tusen trær.
Jeg har frø til alle sammen.
Alt jeg har, skal videre en dag.


KONGELIG

Jeg lever kongelig i dag,
Og bor litt utenfor en deilig by.
Her er trapp og vei til alt jeg har,
Og mitt hjerte gleder seg
Over barn, og barnebarns barn.

Solen kommer ganske tidlig
Og gir meg trøst og håp.
Dagen går, og jeg må hente posten
Før mørket kommer inn
Og jeg må legge meg.

Jeg lever kongelig, og venter månen.
Et lite glimt er kongelig musikk.
Jeg følger livet gjennom vindusruten.
Jeg er gammel nå,
Men passer huset mitt.

Jeg låser døren,
Og er alene med bøkene i rommet.
Jeg drømmer om den ene,
Og skriver navnet
Som lyser av visdom og kjærlighet.
Det er kongelig poesi.

Kongelig poesi-ill.

No comments:

Post a Comment