GULLFEBER - Poesi 1990-99 - D6 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

D6*

TOG

Hurtigtoget raser gjennom natten,

Gjennom urørt natur.

Den klaprer i takt

Med alle som sitter på toget.

Noen sover og drømmer,

Andre strekker sin hals mot urørt natur

Og pleier sine interesser og behov,

Og går til og fra.

Hurtigtoget høres på avstand,

Og elgen flukter inn i skogen med følge.

Advarselen er gitt.

Og neste stopp er Røros.

Noen går av, noen sover videre.

En fremmed by i natten – er en kald by

Som forsvinner i tåkehavet.

Og lysene slukkes til en ny dag.

SKRIVER

Jeg skriver egne opplevelser,

Litt upresist etter dagens målestokk.

Jeg skriver for å strekke ut tiden,

For å minnes gamle spor.

Jeg skriver for å bygge et hus

For min egen alderdom, for hukommelsen,

Så ikke alt går opp i flammer

Når huset brenner ned.

Jeg skriver mitt eget liv, og lærer

Å begynne forfra med setninger

Som svulmer i poesi

Og brekker av lidenskap til ordet.

Jeg skriver om krefter ingen ser,

Og stemmer ingen hører,

Så alle kan kjenne mysteriet i rommet.

Det er ånden som går.

TØRSTER

Vi tørster etter visdom,

Og søker i stjerner.

Vi tørster å vite hva klokken er,

Og legger ikke skjul på våre hensikter.

Vi betrakter livet,

Og er overveldet over skapelsen.

Små maur viser vei

I et ukjent terreng.

Vi tørster å kjenne naturen,

Og tar bilder av alt.

Men selve livet klarer ingen å rokke.

Det er som et frø i landskapet

Som spirer igjen og igjen

Og vekker våre tanker

Til takk for ordet.

TANKER

Vi kler våre tanker med ord,

Som Gud kler jorden med blomster.

Vår stolthet blekner

I møte med lyset.

Vår storhet og elendighet

Er gjemt i ordet -

Som forklarer motløshet og lykke.

Menneskene tenker fra ulike vinkler

Og er opphøyet over alt,

Så vi kan kjenne vår skaper.

Men ingen vet med sikkerhet

Hvor de hører hjemme.

Derfor lengter alle i feberfantasier

Å reise til en annen klode.

Det er visdommen som fører ordet,

Og ordet blir født i lyset.

Den som har lyset, har visdom i sjelen,

Og kan leve evig.

TID

Hva er morgendagen?

Vi har ingen kontrakt på morgendagen?

Men tiden vi har nå -

Kan vi bruke til å komme videre.

Vi kan reise til noen vi er glad i,

Besøke venner.

Vi kan gi av vår tid

Og strekke oss mot stjerner.

Dagen i morgen er en lengt,

Dagen i dag er et smil.

Vi kan fyre i ovnen og spise vårt brød.

Vi har ennå noe å gi.

Våre hender er til for å favne,

Løfte, og gripe i det blå.

Og vår stemme er til for å synge,

Og ære den lyse dag.

LIVET

Jeg er fanget i livet,

I min egen kropp.

Jeg løfter mitt hjerte for andre,

Så jeg kan få fred.

Jeg vinker adjø

Og lever på minner

Og innestengt kjærlighet.

Jeg lever i en innestengt verden

Med stjerner i det blå.

GRAS

Jeg går i graset med nakne føtter,

Jeg går i vinden med naken kropp,

Jeg kysser stjerner som kommer nær meg,

Og danser salsa foruten stopp.

Jeg lytter graset, og hører bier.

Jeg lytter vinden, og hører brek.

Det kommer mot meg en liten pike,

Og svarte sauer fra Lindesnes.

HJERTE

Mitt hjerte har fokus

På rytmen.

Det går i takt med tiden,

Som tvinger seg frem

Fra alle verdenshjørner.

Mitt hjerte pumper gull

Fra dypet,

Og skaper liv i overflod.

Det gir av seg selv

Med sterke slag,

Og innvier hvert sekund

Til livet.

RART

Rart å tenke på

At tiden snart går ifra meg,

Og jeg er igjen

Forlatt av alle mine.

Det er rart å tenke

At lauvet kommer tilbake,

Når det fløy i vinden

Blant visne strå i høst.

Og jorden blir rik på lauv

Når frosten kommer

Og solen er på hell.

Da skjer forvandlingen fort.

Det er rart med været.

Det bestemmer alt i livet.

Den som ikke klarer været

Har ingenting å gi.

  

K.Herredsvela-Ill.