GULLFEBER - Poesi 1990-99 - D2 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

D2*

MIN VERDEN

Jeg lever i min egen verden,

Og tier om alt.

Det jeg vet maler i mitt indre

Dag og natt,

Og skal en dag få slippe ut.

Ingen trives i mørket.

Alle vil se dagslyset, og vandrer

I et evig tog mot lysere tider.

Slik har vi en evig runddans.

Vi går rundt begeret

Som hestespann drar vann

Fra evige kilder.

DAGEN

Jeg begynner den store dagen

Med musikk.

Jeg vil alltid være med,

Og stemmer instrumentet

Til konserten.

Den skal vare lenge.

Dagen er levende, som musikken.

Det yrer av liv i gatene,

Og barn leker

Med smil og tårer.

De frykter ikke den store verden,

Men jobber seg frem

Til å tåle klimaet,

Og folder seg ut som fugler

Og blomster om våren.

REISE

Jeg tar min første reise,

Og kommer til kongens København

Med nattoget.

Her er jeg en smule redd,

Og går med hurtige steg mot slottet.

Jeg reiser om kapp med tiden,

Som alltid er foran.

FORGJENGELIG

Alt er forgjengelig, alt.

Også fjellet er forgjengelig.

Det slipes ned av regn og bølger.

Vi burde tenke på alt som forgår.

Tidens tann gnager i oss,

Gnager i stolbein og dørkarmer.

Våre hjerter blir oppspist av tid.

Og til slutt må vi abdisere.
Kongen har talt.

Vi er forgjengelige,

Og henviser til apotek, til doktor

Og hospital,

Til sykepleiere med hvite klær.

Vi hoster og har feber,

Vi har tette årer og faller ned

Av stillaset - til tårnet.

Vi skulle jo opp og fram,

Men glemte forsikringen,

Og måtte snu

Som en ribbet kaptein.

TAKK

Takk for alt.

Nakne kom vi til verden,

Og nakne går vi

Ut av tunnelen.
Vi møter motgang i livet.

Vi møter kjærlighet.

Og det som veier tyngst

Får makt over oss.

Om vi er forberedt til å takke av

Når mørket kommer,

Når frosten låser alle dører

Og kilden er som en mur? -

Det vil tiden vise?

  

Er vi sterke nok til å stå oppreist

Når stormen herjer,

Og vi må prioritere veien

Fremfor vinning og makt?

Dette er livet

I et nøtteskall.

VEIEN

Jeg går veien, gaten, her jeg bor.

Jeg møter kjente fjes

Og mange fargerike hus.

Jeg ser blomster langs muren

Og hører bekken sildre.

Jeg går videre og merker en vind

Fra en annen verden.

Jeg føler kjærlighet til min neste,

Og ser med forventning

Til alle jeg møter.

De er tross alt mine søsken

Fra fjerne himmelstrøk.

De søker lys for stormen,

Og kjenner ingen grenser.

Jeg er nærsynt, og veksler en hilsen.

De lyser i byen, og takker oss

Med vennlighet.

De prøver å lære språket,

Og forklarer hva brød er.

De takker for vannet, og drikker

Fra et rent hjerte.

En mektig ånd følger i deres spor.

VENNER

La oss ta godt imot dem

Som blir forfulgt.

La oss gi dem visdom

Fra et rent hjerte,

Så de kan arve den nye jord.

La oss plante frø av kjærlighet,

Så hele verden kan bli venner,

Og lyse for hverandre

Hele veien fra Norge

Til Israel, til kongens bord.

 

Gullfeber-Ill.