 |
| Kittelsen-ill. |
TIDEN
Det
arbeidende folket
Står
oppreist midt i tiden
Med
åpne øyner,
Og
skjuler ikke sin undergang.
De
har skåret seg gjennom berget
Og
anlagt en by
På
fremtidens måkeskjær.
Og
her kommer ingen med bil.
Arbeiderne
ber på amuletter,
Og
går sakte mot stupet.
Fremtiden
er en oase i blått
Som
lyser, men ingen kjenner dagen.
DRØM
Jeg
har drømt om vinger
Som
gjør menneskene til fugler.
Jeg
har drømt at hjerter kan fly
Og
møte hverandre.
I
tidens siste fase
Dyrker
de korn i Sibir,
Og
Grønland er et paradis
For
folk som elsker levende kilder.
Jeg
har drømt om en regnbue
Som
legger sine vinger over jorden
Og
gir oss en helaften
Med
sirkuskarusell.
Jeg
ser frø i luften, og skyer
Som
strømmer imot oss fra havet.
Regnet
fosser ned, og alle frø reiser
Som
små båter over sjø og land.
INNERST
Innerst
i alle mennesker
Er
et dyp.
Her
er sjelens og åndens speilbilde.
Det
hvisker til vårt hjerte.
La
oss reise mot det veldige havet
Og
gjenforene kreftene i lyset,
Som
baner vei gjennom alt
Inn
i fremtiden.
Vi
er på drift, som tømmerstokker,
Og
blir fanget opp av fiskere
Som
kjenner grunnen
Og
vet veien til vårt hjerte.
Innerst
er vi urolige for morgendagen
Som
seiler utenfor vinduet.
Vi
bærer lengsel av kjærlighet:
Å kjenne tidens
budskap.
AVGUD
Menneskene
er forlatt.
De
kjenner seg ofte bortglemt, unyttige.
Som
tiggere på jorden trenger vi en avgud,
For
vi kjenner ikke Gud.
Vi
blør for urettferdighet og vold i verden
Og
gjemmer oss bak fire vegger
Som
himmeltørkere i godstolen.
Vi
er glasskår på veien.
Vi
brenner i solskinn, og søker gullkalven.
Vi
ønsker å vinne i lotto, for vi trenger alt
For
å skape en ny gud i virvaret.
SNART
Snart
ser jeg ikke ut lenger.
Jeg
er opptatt av alt
Som
rører seg i ordspinnet
Fra
avistrykkeriet.
Og
Nrk har sine faste sendinger.
Jeg
makter nesten ikke å tenke på mer,
Og
jobben krever sitt.
Jeg
er i fullt arbeid for å overleve.
Jeg
skriver brev til konger og presidenter
Om
verdens tragiske utgang.
Men
ingen hører, ingen ser.
Alle
er døve og blinde, halte og syke.
Snart
er jeg alene igjen i fjorden.
De
andre reiser til byen
For
å studere, finne seg en jobb, -
Og
etablerer seg i sikre omgivelser.
Barn
og barnebarn skal vokse opp
Uten
en grønn flekk rundt huset.
Det
er internett som er fremtiden.
Der
kan vi møte noen til en kopp kaffe.
Å BÆRE
Kanskje
ord bærer mitt navn,
Bestemmer
veien, løfter meg.
Kanskje
omdannes mine tanker
Til
malerier, poesi,
Og
føder en ny atmosfære.
Fordi
jeg er svanger med ordene
Er
jeg bærer av en ny tid -
Som
forsoner mørke og lys
Til
en oase for kjærlighet
Som
åpner veien til paradis.
DITT
LIV
Åpne
ditt liv
For
alt som er rett.
Åpne
ditt liv for ordet.
Brødet
og ordet er en hellig deig
Som
smelter sammen
Til
livet.
Ditt
liv holder hus
Med
kropp og sjel.
Du
flyr som en fugl i rommet.
Ditt
liv er en sum av alt
Som
er skapt.
Du
stiger og synker som havet.
Lyset
kan løfte ditt liv i sky.
Og
ordet kan forme deg
I
tiden hjul.
Som
frø vil du spire og gro,
Og
vokse mot stjerner
Som
et tre i skogen.
TYVE
ÅR
Som
tyveåring
Sprang
jeg i fjellet.
Og
der fant jeg fred og ro.
Jeg
husker en enkel sti
Til
noen gamle fattigfolk.
Jeg
besøkte dem ofte.
Og
arvet et gammelt fat
Med
Fader vår. |
| Lys fremtid-ill. |
No comments:
Post a Comment