 |
| Monet-ill. |
ANSIKT
Skal
vi noen gang finne oss selv
Mellom
alle de andre,
Må
vi begynne i dag å lete.
Det
høres greit å være et ansikt,
Et
frø i mengden av alt
Som
blåser i vinden.
Skal
vi klare oss i verden,
Må
vi ha blikket festet til den ene.
Da
kan vi speile oss i lyset
Og
kjenne at vi lever i dag.
SKOG
Som
frø i skogen
Ligger
vi på marken, over røttene,
Og
speiler oss i lyset.
Vi
ligger nakne i vinden
Og
venter på fuglenes lange nebb,
Eller
en ekornunge.
Vi
er alene blant alle
Som
stirrer med dype øyner
Mot
en ubegripelig virkelighet
I
landskapet.
Vi
er frø som venter på tiden
Som
favner alle med regn og sol,
Til
vårens grønne sommer
Med
vind fra vest.
KREFTER
Begge
vokser or stammen
Til
greiner og høye spir.
Vi
strekker oss over stjerner
Til
engler og himmelrik’.
Vi
flyr som frø i rommet
Og
møtes en dag i mars
Mens
bjørnemor kryper or hiet
Med
fire små bjørnebarn.
Begge
har vokst or reiret.
Vi
søker mot himmelen blå.
Der
ute rir vinden på havet
Og
livskvelden banker på.
Vi
søker trøst i en strofe
Av
Helgelands Petter Dass.
Ingen
har krefter som lynet
Som
blinker en uværsnatt.
Begge
ser sol bak skyer
I
håp og tro på et nytt liv.
Bak
alle blåfjell i det fjerne
Ser
jeg min ungdoms viv.
SLUTT
Nå
er det slutt, vi må skilles.
Ingen
kan løfte oss over muren,
Uten
den ene.
Vi
omfavner livet, men nå er det slutt.
Vi
møtes på Oljeberget
Til
evig tid.
NORDLAND
Huset
vokser under kalde stjerner
I
Hattfjelldal - i mars.
Jeg
hører spikerslag fra andre siden,
Og
fisken biter i et vann
Som
er frosset til.
I
april er trappene på plass
Og
vi kan flytte inn med god margin.
De
jobber flittig tømmermenn
Og
gulvleggere i mars, april
Før
solen slipper til.
Huset
vokser med et ansikt du må se.
Alt
er ferdig snart, og to er blitt til tre.
Huset
koster litt. Vi speiler oss
I
huset vårt, en katedral
Av
håp og kjærlighet.
KORN
Bølger
av korn,
Store
åkrer på prærien.
En
høstkveld reiser tønner av korn
Til
kvernen - og blir til brød.
Fuglene
kommer seilende
For
å hente siste rest.
I
utkanten beiter kalvene
Med
utslåtte ører.
Kornet
lyser i solen
Som
stråler frem fra skyene
Som
kjærlige menneskehender.
Kornet
holder hele verden med brød
Til
det siste måltid.
LANGSOMT
Langsomt
beveger bilkøen seg
Mot
de store byene.
Langsomt
kommer kvelden
Med
måne og gullknapper
På
himmelhvelvet.
Hvert
hus lyser fra en kald jord,
Og
veiene lyser i lange striper
Fra
by til by.
Elven
renner langsomt mot havet,
Som
speiler måne og stjerner
Som
nære venner.
Langsomt
glir skyene over horisonten,
Og
folk våkner til en ny dag
Hvor
alt skjer i riktig rekkefølge,
Før
natten kommer til alle
Med
kyss og klem.
MÅNE
Månen
seiler over huset,
Skyene
samler seg fra havet
Og
regnet kommer.
Fortauet
blir vasket, gulvet blir rent,
Og
månen lyser for alle
Som
et stort katteøye i rommet.
Månen
strør gull i åkeren,
Og
over huset, og holder oss våkne
Til
langt på natt.
Og
stjernehæren går i prosesjon
Bak
Karlsvogna,
Og
jeg er bare sytten år.
 |
| Werenskjold-ill. |
No comments:
Post a Comment