 |
| Sommersol-ill. |
MØRKET
Mørket
kryper inn,
Selv
om døren er låst.
Mørket
kommer over oss
Som
skyer fra vest.
Mørket
kjenner ingen,
Og
den banker ikke på.
Mørket
kommer over tunet
Som
en gammel venn.
Mørket
lærer oss om lyset,
Og
reiser i blinde.
Mørket
lærer oss å leve
Nærmere
hverandre.
ELVEN
Elven
graver i dypet,
Og
surkler som en bekk
Ved
elvemunningen.
Den
taler sitt språk til hele verden.
Vi er sammen om
livet.
Elven
strømmer fra breen,
Og
stryker gjennom byen
Som
en kvern.
Den
gir sitt liv til jorden
Som
tørster etter vann og nærhet
Av
kjærlige menneskehender.
Elven
går fra sine bredder
Og
flyter lett i tunet.
Den
hilser oss på dagen
Før
vannet fryser til is.
DU
LEVER
Du
lever som en frier
Og
søker den du søker.
Du
flyr i vinden som et frø
Til
kjærligheten kommer inn
I
huset ditt.
Du
lever som et granbar
Med
spisse, grønne negler.
Du
sitter fast i greinen
Som
er løftet frem av stammen
I
solens klare lys.
Du
lever som en nabo
Med
gode folk i slekten.
Du
kjenner livets skole
Og
er ankret opp i navnet
For
tid og evighet.
DET
HENDER
Det
hender så mangt
En
lørdagsnatt.
Det
hender at uværet kommer,
Og
lyset går.
Et
faresignal i skyene
Kan
få hele verden til korset.
De
teller og grubler
På
hva som kan skje.
Det
hender at vinteren blir lang,
Og
ingen vår er i sikte.
Da
kryper kornet som en elv,
Og
dag blir til natt.
SMÅ
JENTER
De
er jenter i vinden,
I
badetøy.
De
svømmer og ler.
Så
deilig en sommer har ingen sett.
Nå
er det tid til å bade,
Nå
er det sommer
Og
badevær.
Tenk
hva som bor i en lilje.
Et
barn er mer enn alt.
Tenk
for et liv.
Jeg
skulle så gjerne vært ung i dag
Og
badet i stjernesol,
Sammen
med noen her.
FLAMME
Hun
var en liten flamme,
Og
omsider ble jeg glad i henne.
Hun
var en glo som satte fyr i meg,
Helt
til flammen roet seg.
Og
vi ble sammen om løst og fast
På
livets landevei,
Til
vinden kom, og hele byen brant
I
flammehavet - som krevde liv.
Min
flamme sloknet der, min kjære by.
LESE
Vi
kan lese i fjellet, i stjerner.
Det
er langt på natt.
Vi
kan lese i planter og dyr,
Og
i barnehender.
Vi
kan lese i ansikter, i øyner
Som
lever i tiden.
Vi
kan lese i alt som skjer
Rundt
på kloden vår.
Vi
kan lese, og være våkne
For
sladder og prat.
Vi
kan tale med Gud om alt,
Så
vi kjenner tiden.
Vi
kan lese i sol og måne
Fra
vårt hvitmalte hus.
Vi
lever i de siste dager nå.
Snart
er reisen slutt.
HØST
Livet
er en tynn is,
Men
høsten kommer med kjærlighet.
Vi
vandrer gjennom alle tider
Og
møtes igjen en dag.
Fjellet
sprenges, orkanen river,
Men
vi støtter oss til ordet
Som
til en evig planet
Med
husrom til alle.
 |
| G.Øyamo-ill. |
No comments:
Post a Comment