FRØ I VIND Poesi 1998 – s.1-4 * Sigve Lauvaas

R.Songe-ill.

FRØ

I

VIND

Poesi 1998

Sigve Lauvaas

Nobel forlag

FRØ

Tenk, vi er frø i vinden,

Små frø i det store rommet

Under himmelspeilet.

Tenk, vi er frø

Som åpenbarer lyset hver dag.

Vi er hellige frø i vinden.

Vi er frø – og seiler i vinden

Til et sted vi ikke kjenner.

Og vi er våkne.

Tenk, alle frø har en oppgave:
Å slå rot i jorden,

Så livet kan blomstre.

NÅDE

Vær meg nådig.

I verden er jeg lite synlig,

Men du ser alt.

Jeg lytter til fuglene, til vinden,

Og klynger meg til trær

Og gode mennesker.

Hvor henter jeg min styrke fra?

Du er lyset i verden

Som roper i mitt hjerte dag og natt.

Jeg lengter å se bak gitteret i rommet

Jeg ber om visdom og kraft

Til å løfte min sjel til deg.

SYNLIG

Du er synlig på innsiden,

Og holder mitt hjerte i tidens lys.

Du løfter meg som en blomst

Over ditt fullbrakte verk.

Dine hender når ut til fjellene.

Jeg hører ekko av dine fottrinn.

Du er i rute, som et hurtigtog fra Paris.

Jeg tegner deg i navnet ditt.

Du lyser fra evighet,

Og holder din hånd over hele verden.

Selv når det larmer er du levende.

Du våker over dine barn i stormen.

UTGÅTT PÅ DATO

Med et pennestrøk

Kan du slette mitt navn.

Når tiden roper etter vår,

Er høsten like i nærheten.

Du som kjenner jordkula

Som en oase for mennesker,

Kan stemple våre veier med avmakt

Og kulde fra polhavet.

Når vi er utgått på dato,

Og lyset slukkes for alle,

Er vi i en grenseløs verden.

Vi speiler vårt eget bilde i navnet.

SOL

Du blåveishvite sol

Som seiler over jord

Med gull i perlesmykke ditt,

Du gir oss alt med smil om munn,

Og pudrer oss med kjærlighet

Fra nådens høye trone.

Du sol fra verdens stjernetak

Forvandler alt fra natt til dag

Og kysser oss på pute.

Du holder av hvert frø og knopp,

Og soler oss med lys og kraft

Som holder oss i ånde. 

Du blåveishvite sol

Som hersker over liv og død,

Tegn oss med nåde - og kjærlighet

Så vi kan høre ordet ditt,

Som hvisker i alle trær, i vind,

At vi må være våkne.

VI SKAPER

Vi skaper en gud i vårt bilde.

Vi skaper en tanke, et ord.

Vi skaper en verden i blinde

Og glemmer at vi er jord.

Vi gjemmer vårt barn i rommet,

Og skaper vår egen tid.

Vi glemmer at det er sommer.

Snart er det høst i vårt liv.

Foto-ill.