 |
| Frø i vind-ill. |
FINGRER
Våre
fingrer skriver i sanden.
Vårt
liv renner bort i en elv.
Våre
fingrer roper mot kvelden.
Det
er tid til å synge igjen.
Vi
må synge en sang for natten,
Velsigne
hvert barn på strå.
La
leppene synge om kvelden,
Før
høststormen banker på.
ORD
Ord
som kommer i blinde,
Er
nakne, uten glød.
La
ordene vokse fra hjertet,
Synlig
for alle.
Velsign
pilegrimen som leter etter veien
En
hellig stjernenatt.
Velsign
ordet som fyller rommet
Når
barna synger ditt navn.
Ord
er en sjelden gave
Vi
løfter i lyset – som en venn.
Det
gløder fra ord som lever.
De
skaper liv igjen.
DINE
STEG
Dine
steg er et ekko i livet.
Ditt
hjerte slår i takt med tiden
Som
drar oss med på lasset
Gjennom
dager og netter.
Dine
steg er som ringer i vannet,
Som
vingeslag i vindens uendelige rom.
Her
er vi som lauv og gras,
Rike
på alt til høsten kommer.
Dine
steg er glede og sorg,
Bølger
av årstider, sommer og vinter,
Vår
og høst – med gylne blader,
Og
blomster over hele jorden.
TRO
Tro
er en kilde til lys,
Kjærlighet,
varme.
Tro
er en bro over alt
Her
nede på jorden.
Å
tro er å vandre mot målet
Som
lyser der fremme.
Å
tro er å lyse på veien
Mot
himmelens port.
Tro
er gleden som varer
Inn
i en vanskelig tid.
Tro
bærer over med alle
Som
strever med livet sitt.
INGEN
TROR
Ingen
tror det snart er sommer
Etter
denne lange våren
Med
orkan og vintersnø.
Ingen
ser at isen brister.
Gradestokken
kryper langsomt
Opp
og ned.
Ingen
tror at denne verden
Er
et blivende sted.
Krigen
raser rundt omkring oss,
Mens
vi varmer oss ved peisen
Som
små kyllinger
Som
tror på kjærlighet
Ingen
tror at snøen smelter.
Det
er langt i juli måned
Og
fjellet lyser i snø og is
Over
alle grenser. -
Det
er livet som vi måler
Med
en vår som ikke kommer.
Ingen
tror det snart er sommer.
Høsten
ligger alt ved døren.
Vinterstormen
raser ute.
Kornet
fryser, elven fryser.
Vi
har ingenting å miste.
Barnet
roper etter brød.
Ingen
tror at våren kommer.
Vi
er unge, frø i vinden.
Over
alt er himmelstjerner.
Ingen
tror på livets under.
Solen
kryper i vår stue,
Løfter
oss som lauv og gras.
FJELLET
Dine
fjell er nærhet
Og
varme.
De
trygger din sti.
Dine
fjell er dype som havet,
Og
lyser i lyng og li,
Over
hele verden.
Dine
fjell har kraftige årer
Som
strekker seg ut
Som
greiner på treet ditt.
STILLHET
De
flyttet fra bygden,
Og
alt ble stille.
De
rodde ut fjorden
En
solklar morgen.
De
flyttet med sin maske
Til
andre siden av havet.
De
bygde hus i landet
Som
gav rom til nye folk.
Prærien
var stille
I
vinternatten.
Da
spente de skiene
Med
kurs for Chicago.
 |
| Kornåker-ill. |
No comments:
Post a Comment