 |
| Monet-ill. |
*P12.
SMÅ
HJERTER
Jeg
skal meditere over tapet.
Små
hjerter i hvit silke
Tegner
et kors.
Jeg
skal meditere over ordet
Som
vekker meg hver morgen,
Og
lyset i himmelrommet.
Jeg
skal meditere over alle
Som
ikke kan gå,
Som
aldri fikk lov til å reise seg.
Sånn
er verden blitt.
Vi
taper i alle retninger,
Og
kaller oss gode mennesker.
Jeg
skal meditere over smil og tårer
Som
regner ned i landskapet.
Jeg
ser små hender
Som
reiser et tårn i verden.
Jeg
skal meditere over hvite bånd
Og
små hjerter i livet.
HVERT
ORD
Hvert
ord er en stemme, en gaffel
I
instrumentet, en note i stativet
Som
holder oss til det ualminnelige
I
verden – som styrer våre liv
På
veien til Jerusalem.
Hvert
ord bæres med smerte.
Likevel
er styrken i ordet, som dagen,
En
uovervinnelig bølge av kjærlighet.
Hvert
ord kommer til oss
Som
lys fra kilden, som manna
På
en uendelig ørken,
Der
ingen fikentrær kan blomstre,
Og
ingen mennesker setter spor.
FJELL
Det
finnes fjell for sorg og fjell for glede.
Det
finnes hvite og mørke fjell,
Og
noen er høyere enn livet.
Det
finnes fjell som stuper i havet
Og
bader seg som troll i dypet.
De
er fra en annen verden
Og
kjenner ingen grenser.
Mine
fjell er vennlige og vakre.
De
holder sitt øye i nabolaget
Og
elsker å pynte seg som mektige damer
Og
gode menn i politikken.
Alt
som fryder meg er røttene til fjellet,
Som
speiler seg i det blå havet.
Fjellet
er enslige - som gras og trær,
Og
har en mektig stemme.
Fjellet
styrer livet over hele verden
Helt
til det siste.
Når
fjellet raser, kommer menneskene i nød,
Og
ber om nåde.
Men
da er det for sent å snu.
Når
vulkanen vokser, kryper elg og rådyr,
Og
menneskene dør som fluer.
Bare
fjellet er stort nok til å se barnet
På
vei til månelyset
Uten
armer og bein, uten stemme.
I
de dager søker alle et hjem,
Men
hele jorden brenner som en ildovn,
Og
det høres skrik og jammer,
Men
ingen kan hjelpe.
 |
| Foto-ill. |
No comments:
Post a Comment