![]() |
Foto-ill. |
*P11.
ØYER
Menneskene
rundt meg er øyer i havet.
Hver
dag skyller noe på land.
Vi
står oppreist, vi ser og bebreider.
Vi
ønsker en harmløs strand, -
Hvor
båtene kan gli sakte forbi.
Når
de tuter på været, vekker de meg.
Jeg
er et fyrtårn i verden.
Jeg
elsker å være et lys
For
alle jeg møter på veien.
Jeg
elsker livet.
Jeg
er en øy i havet. Jeg er som de andre,
En
stemme, med flytevest.
Jeg
vet ikke helt hva som skjer,
Og
oppdager bølger og skygger.
Jeg
klamrer meg til fjellet.
Jeg
vil ikke dø.
Se,
øyene hvisker til hverandre
Og
skriver på runestein.
De
tror de kan overleve, men glemmer
Å
elske de andre - som seg selv.
VISDOM
Visdom
vekker oss til å se
Lys
i mørke, håp i fortvilelse,
Og
fremtid for alle som lever i ordet,
Og
kjenner navnet som vin og brød.
Visdom
er selve livet.
Visdom
er kjærlighet og fred.
DRØM
Kan
vi bare drømme,
Utsette
virkeligheten, og drømme
Om
et nytt liv –
Med
hengende frukttrær
Og
gulkledde kornåkrer?
Kan
vi bare drømme noen år,
Til
vi er i en blomstrende hage
Med
moreller,
Og
lever med utsikt til alle land,
Og
kjenner freden
Som
en kraftig puls i veven?
Kan
vi drømme at vi er
Rike
på ånd, og har visdom
Til
all god gjerning,
Så
vi kan være et lys i mørket,
En
veiviser på øde sletter,
En
trøst for de sørgende
Og
fordrevne –
Som
mangler et hjem.
STEMME
Jeg
vil være en stemme
For
de stemmeløse,
En
hånd for de som trenger hjelp.
Jeg
vil være et lys på veien,
En
blomst i hagen, et frø
Som
spirer og gror
Av
kjærlighet og nåde.
Jeg
vil være en hilsen til mine søsken
Som
søker tilflukt, et hjem
For
alle som søker sannheten
Og
elsker livet.
Visdommen
er en pryd for landet,
Og
en klar stemme
For
den som hører ordet,
Og
tar det inn i sitt hjerte
Som
en pust fra evighet.
ROLIG
Jeg
føler meg rolig nå.
Dette
er mitt siste skrik.
Jeg
er ikke helt ferdig.
Enda
er der en tid igjen,
Hvor
jeg kan plante og så.
Jeg
er rolig på barneværelse.
Alle
vil få det godt, et langt liv
Med
oppgaver som tjener saken.
Det
gjelder å være i rett båt
For
å bli hørt og sett.
Det
gjelder å ha antenner og følehorn
For
verdens ondskap
Og
sønderrevne språk.
Jeg
er rolig for fremtiden.
En
høyere makt styrer i gode og onde dager.
Og
jeg kan ikke løfte en finger,
Uten
nåde, uten krefter som er gitt meg
Fra
skapelsen.
UNDER
Jeg
tror på under.
Og
alle barn kan få oppleve et under.
Og
farløse skal finne sin far
På
veien til de evige boliger.
Jeg
tror at under er vanlig,
At
det skjer hver dag, hele tiden.
Jeg
tror at vi er sløve, som ikke ser.
Jeg
hører brus av ånden
Som
beveger menneskene til å tro
På
en nådig Gud.
Jeg
mediterer over ordet,
Og
tror at noe er hellig, at lyset
Åpenbarer
sannheten
Som
viser seg som en hvit tråd
Gjennom
historien, frem til i dag.
Det
er bare et under som kan redde verden.
Jeg
tapetserer veggene med bilder
Av
mennesker som har opplevd under.
De
forteller om sitt liv, og er mine venner.
De
er et under,
Og
deres stemme skal bli tydeligere
Og
tydeligere.
Og
snart vil sannheten lyse for alle
Som
en blomstereng,
Som
hvite roser i himmelspeilet,
Som
krokus og tulipan.
No comments:
Post a Comment