FRUKTBAR VERDEN – Poesi 1991 *P2 – Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

*P2.

SPOR

Jeg leter etter spor i snøen,

I fjellet, i skogen.

Overalt leter jeg etter spor, etter slekten

Som ble forvist, utslettet.

Jeg ser dem i vandringshallen,

I gågatene, på havnen.

Jeg leter etter graver og navn,

Og hører ekko i det fjerne.

Jeg leter etter spor i et tannhjul,

Og i eleven som renner forbi.

Men tiden har hvisket ut alle spor,

Og toget har mange avganger.

Jeg leter etter nummer og tegn,

Og adresser over hele jorden.

De utvalgte ble spredd med vinden,

Men skal samles en dag.

SYKDOM

Min sykdom fører ikke til døden.

Jeg skal hjem, og jeg skal leve

Som en viktig brikke i puslespillet.

Mitt ansikt bærer ikke nag til noen.

Jeg lever i livets puls,

Og ser mennesker komme og gå.

Jeg bor ved en gravplass,

Og elsker mine naboer. Jeg elsker freden,

Og blir velsignet i navnet hver dag.

Mine kjære, som alt er gått bort,

Har ingen sykdom mer.

De er engler i himmelrommet, og hilser

Med evig fred.

  

JEG HUSKER

Jeg husker eiketrærne

Og epletrærne, og fjellet.

Alt var vakkert

Og sommeren var varm og god.

Jeg husker alt rundt meg

Var blomster og duft av kjærlighet.

Jeg var unnfanget, og født inn i verden

I en kald årstid.

Jeg ble herdet til å tåle uår,

Og vokste til en legende på prærien.

Med hvite hester ble jeg fanget.

Og jeg så gull i taket før morgenkvisten.

Da ble jeg ble tatt til side,

Og friheten gav meg trøst.

Jeg husker kilden som aldri ble tom,

Og de modne åkrene.

Som gammel husker jeg himmelen

Med stjerner, og et forelsket par.

Det var minutter fra Johanneskirken,

Og alle sov, uten den ene

Som vokter fårene.

Jeg husker at noen kom om natten

Og spurte etter navnet.

Men jeg kunne ikke hjelpe.

Jeg var ikke Salomo.

Jeg var en vingeklippet fugl,

Uten ånd og lepper.

FLY HJEM

Svanene flyr.

Menneskene flyr fra A til Å.

Jeg flyr med øyner,

Og tankene er ofte på vinger.

Jeg flyr med ord til ødemarken

Og sanker mannakorn.

Jeg er lenket til skapelsen,

Men flyr mot høyden

For å se hjem.

VERDEN

Verden er svanger med mennesker

Som er lenket til ord.

Verden flyter i en sirkel,

Og er ankret i blått hav.

Og jeg glir forbi med ordene på slep.

Bittesmå ord er lenket til mitt hjerte

Som knopper på et tre.

Og jeg lenker ordene sammen

Til en bukett blomster

Som dufter kjærlighet.

Og dagen er blå, og dagen er min.

Jeg har en stemme,

Og bruker den i gjerning og ord.

Jeg er lenket til denne verden

Og føder mine barn med smerte.

REISE

Jeg er ikke klar til å reise.

Jeg kjenner ikke retning og mål.

Jeg er ikke klar til å ta imot

Din skjønnhet og ærbødighet.

Men jeg følger deg skritt for skritt

På en åpen slette.

Jeg ser ditt ansikt, og fornekter ingen.

Jeg formes i ømhet, og bærer ditt bilde

Over hav og land, over fjellet

Til en skyfri himmel.

Jeg ser deg som en dronning

Med gull i håret.

Og stemmen din vekker meg.

Og snart kan jeg favne hele verden

Med bitte små ord.

Jeg ser ringer i vannet, og hører navnet:
Du er min elskede sønn.

Jeg har født deg i dag.
  

O.G-Skeie-Ill.