skogshorn

skogshorn

Monday, 25 May 2015

FRUKTBAR VERDEN – Poesi 1991 *P13 – Sigve Lauvaas


M.Skjelbred-ill.





*P13.
HAGEN

Fuglene har fløyet.
Frukt og bær er i boks.
Hagegjære er veltet,
Og hvem som helst kan lete etter smuler
På Salomos borg.

Svanene har fløyet.
Elven reiser mot havet,
Som venter i all sin stas.
Her går båter og fisk fra fjernt og nær
Til dekket bord.

Fuglene har fløyet.
Jeg sitter med sorg i stemmen
Og tenker på vandringen.
I hagen hadde menneskene ly.
I verden er krig,
Og ikke alle får leve.


LAMPEN

Lampen brenner.
Det er kveld i tabernaklet.
Hjemme er lysene tent
Og alle dører er lukket.

Lampen brenner i taket
Og fyller rommet med lys.
Mitt hjerte gleder seg over landet
Som våkner til liv.

Det vokser liljer og konvaller i hagen,
Og lampen skinner som en sol
Over levende og døde.
Den vokter helligdommen,
Og fører menneskene til seier
På Herrens ord.

Lampen er lys i mørke,
Og et hjem på jord.
Lampen er et symbol på skapelsen.
Og frøet gir perspektiv til barnet,
Og far og mor.

Lys i skogen-ill.

TRÆR

Jeg kjenner parken med små statuer,
Jeg kjenner trærne som lyser fred.
Og hele verden er sang og glede
For den som lever i kjærlighet.

Men over grensen, på andre siden,
Er brøl fra løver en daglig frykt.
Når stormen raser går båt på skjæret,
Og fjellet sprenges av ild og død.

Jeg kjenner skogen med trær som lyser
Og viser vei til en nådig sti.
Her preger mennesker spor for livet,
Og maler landskapet med et smil.

Og trær og blomster vil nynne sangen
Om ordets ånd på et gamlehjem.
Og fuglen lokker, og finner tonen
Og danser tett med en hjertevenn.

Det er om våren og parken smiler.
Det lukter ømhet fra byens barn.
De sender kjærtegn med varme drømmer
Om form og farge, og nakenbad.


SKYER

Skyene driver. Fuglene flyr.
Det er høst over landet,
Og snøen maler hvitt
Under en blåsvart sky.
Skyene sprader i sol og vind.
Snart er det vinter
Og skogen er taus.
Jeg går alene under drivende skyer.

Det fryser på stien,
Og jeg er en enslig mor på et gamlehjem.
Jeg flyr som en fugl over fjellet.
Jeg er som ull i vinden,
Og flyr med skyene til andre siden,
Og kommer hjem til jul.


JEG VENTER

Jeg venter på våren.
Jeg venter og verker i hofter og knær,
Og ryggen roper om hjelp.
Jeg venter på et under.
Jeg venter at noen skal be
Og legge hendene på mine skrøpelige ledd.
Jeg venter at noe skal skje med kroppen.

Jeg har ikke noe valg.
Kroppen er mitt hjem, min bolig.
Kroppen er mitt telt, mitt slott.
Det er her jeg bor - med hele meg.
Jeg venter på varme hender som lindrer smerter.
Jeg venter på en ny dag med sol.
Jeg venter på våren med fuglesang og latter.
Jeg venter på et møte med deg.

Jeg venter på min utvalgte, den ene
Som kan helbrede, og lege mine sår.
Jeg venter på en fornyelse, en forvandling.
Jeg venter på en ny dag, en ny fødsel.
Jeg venter på våren.

Våren-ill.

BYEN

Gatene er plutselig tomme.
Kulden feier brosteinene
Og pusser vinduene med havsalt.
Byen maler sin egen kake, og smuldrer
Mens ørkensanden legger seg tett i trappene.

Byen er folketom.
Et spøkelse vandrer i gatene.
Det er byens vokter,
En original fra en annen verden.
Han leter etter skatter,
Men finner ikke et grønt strå,
Bare gull og betong.

Ingen er tilbake,
Ingen stemmer kan høres.
Men plutselig ser jeg skyggen av et fly
Med nødlast.
Men det er for sent. Byen brenner.

Flammene vitner for seg selv.
Byen er en skygge av verden,
Og byen er menneskenes hjem
I lidenskap og frykt.

Ondskapen regjerer på veier og torg,
Og de utvalgt er maktesløse
Før den store dagen
Med evig vår.


JEG LEVER

Jeg skriver mitt liv. Jeg lever
Og har munnen fylt med ord.
Jeg lever som en konge,
Og trenger ikke ferie.

Jeg står opp hver morgen
Med en pute under armen.
Jeg lener meg til livet – til jeg stuper.
Jeg er en stemme av tusen.
Jeg har rett til å leve, og bøyer meg frem.
Jeg vil ha øyekontakt,
Kjenne at jeg hører til.

Jeg lever i skrøpelighet, men ser lyset.
Jeg vandrer mot forvandlingens time,
Og jeg skal få en ny kropp
Med et ansikt som lyser.

Jeg skal lyse med min stemme
Til verdens ende.
Jeg skal lyse min sjel, og elske de andre
Som søsken, som de utvalgte,
Som Israels rest, som hellige barn
Fra en omtåket verden.

M.Skjelbred-ill.







No comments:

Post a Comment