 |
| M.Skjelbred-ill. |
*P9.
BILDER
Jeg
tegner mitt hus
Og
veien jeg må gå hver dag.
Jeg
tegner portrett av en venn
Og
en gammel låve,
Og
en steingard rundt alt.
Jeg
tegner fortløpende
Gate
opp og gate ned i byen,
Som
snart er overbefolket.
Jeg
elsker å tegne gamle menn
Med
stokk og hatt.
Jeg
tegner, og trenger ikke pause
Med
utstilling og publikum.
Jeg
tegner livet, og elsker min egen penn,
Som
gjør meg så glad.
Jeg
elsker livet.
LÆRE
Jeg
lærer å gå,
Lærer
å si navnet.
Jeg
snakker i rommet,
Og
andre hører min stemme.
Jeg
ser puter og bord,
Speil
og bøker.
Snart
lærer jeg å fortelle,
Og
kroppen stabber i vei
Som
en bil på hjul.
Jeg
går under stjerner
Og
filosoferer.
Jeg
mangler ingen ting.
Jeg
lærer navnet,
Og
elsker alt,
Som
gryn og margarin.
Jeg
lærer å snakke med kroppen.
Jeg
går lange turer,
Og
ser over alle grenser.
Jeg
er synsk. Jeg tror på under,
Og
elsker å lære om kraften
Som
skaper liv.
VOKSE
Jeg
er vokst ut av en stjerne,
Jeg
er vokst ut av kroppen.
Jeg
vokser stadig,
Og
er ganske stor.
Fingrene
vokser, og sjelen.
Mine
lepper vokser, og tungen
Former
alt jeg skal si.
Jeg
har vokst ut av meg selv
Og
svever i luften.
Jeg
vokser som en stjerne
Og
lyser av liv.
Mine
lemmer favner sommer og høst,
Og
vinteren legger jeg bak.
Jeg
favner våren med glede og trøst,
Og
hilser den nye dag.
Jeg
lever.
ØY
Jeg
er ingen øy,
Men
jeg er en øy som flyter
I
melk og honning.
Jeg
sier farvel, og flyter
På
det veldige hav,
Med
tropisk regn og storm
Fra
uante krefter.
Jeg
er en øy i universet,
En
brikke i bildet
Som
skaper rytme og alder,
Og
gir oss et navn.
Jeg
er en øy av ømhet og lys,
Og
åpner sjelen for ordet
Som
beveger meg
Med
profetisk tale.
Jeg
er ikke blind.
Jeg
er en øy i havet med grønne palmer
Og
en nådig sol.
Jeg
er en øy for de etterlatte
Som
trenger en bror.
HER
ER JEG
Her
er jeg.
Her
er plagget som skjuler min skam.
Her
er den tykke albuen
Som
gikk gjennom sykelugaren.
Nå
er jeg fri til å tale.
Jeg
holder høyt tempo på stien,
Og
passerer mange grenser.
Jeg
soler meg i ordet -
Som
vekker opp døde.
Her
er jeg med hals og krage.
Jeg
ser lyngen, og graset gror lang stien
Til
snøen kommer.
Her
er jeg med kart og kompass.
Jeg
vet hva jeg vil.
Jeg
går fra en gjengrodd oase
Til
utsikten.
Jeg
kan ikke spille trompet,
Men
leser været i fjellet.
Jeg
må kle meg med ull for å overleve.
Vinteren
plager mitt hjerte.
Jeg
fryser av tanken å være bundet
Til
en endeløs isbre, uten nåde,
Uten
himmellys.
Jeg
ber for Israels barn.
Jeg
gråter over hvite laken,
Og
dekker min kropp.
Jeg
har levd i førti år uten å se klart
Hvem
som gav meg et navn.
Jeg
har levd i tomhet og sorg,
Men
nå kan jeg modig synge ut:
Her
er jeg, og du er min sønn.
Jeg
har født deg i dag.
 |
| M.Skjelbred-ill. |
No comments:
Post a Comment