 |
| Vega-ill. |
11.
ENSOM
Den
som er ensom
Vil
tralle og le
Når
våren sprudler i eika.
Og
alle de bleike, forvokste små,
Vil
danse og juble
Når
storklokka slår
Og
det er sommer i livet.
Den
ensomme drikker kildevann
Og
finner seg selv med tiden.
Det
hvisker i grønt og modne bær
Når
sommeren stiger
Og
himmelen er klar,
Og
blomstene lyser i livet.
Den
som er ensom
Vil
se seg omkring,
Og
smile av fugler i reiret.
Det
er ikke grunn til å sture i dag
Når
landskapet farger livet
Med
kjærlighet.
GRAS
Det
vokser små grasstrå på fjellveien min,
Og
åkeren er grønn og mektig.
Små
minner om barndommen vekker meg
Blant
steiner og strå.
Den
gang var livet en lek -
Med
kongler for kyr og sauer.
Og
graset ble høyt, og far måtte slå.
Og
hesjer ble reist på vollen.
Da
var det strev for voksne og barn.
Alle
var med i lasset.
Vi
stupte kråke og lo og sang.
Og
hesten drog høyet til låven.
Og
alt ble berget før regnet.
FØTTER
Noen
venter bak grindestolpen.
Et
kjærestepar skal møtes der.
Den
ene er lys og spe, men fager.
Den
andre er mørk med krøller på.
De
går i vei etter jobb og nynner,
Og
tanken bruser i hvert et lem.
De
venter dagen med fuglekvitter.
De
vil nok bygge et hus, et hjem.
De
går så hastig med bare føtter.
Et
kjærestepar trør foten lett.
De
lener seg opp til et tre og kysser.
Og
det er sommer og St. Hans bål.
STILLE
Stille
som en fjør.
Ganske
stille glir årene ut,
Og
ingen legger merke til alt.
Men
havet flør sakte,
Og
menneskene ligger i sanden
Og
venter en ny dag.
Stille
glir årene inn,
Og
solen snur fra mørke til lys.
Stille
sitter vi og speider
En
grønn holme i havet.
Vi
skulle ha vært der.
Vi
skulle ha reist ut. 
No comments:
Post a Comment