NETTPOESI – 1999 – kp.9 Sigve Lauvaas

Blomster i skogen-ill.

9.

OASER

Jorden har mange oaser.

Livet har mange liv.

Atmosfæren har mange øyner.

Og alle mennesker puster

Så lenge de hører til.

Oaser av lys og glede,

Oaser av vann og tid.

Vi trenger oaser i livet

Så lenge vi hører til.

Fryd dere, barn av jorden.

Bruk leppene til et smil.

Fyll deres hjerte med visdom

Så lenge dere hører til.

JORD

Jeg står under stjerner

Og strekker min fot.

Jeg er ikke naken,

Men kledd som en blå fiol.

Jeg ser deg i natten

Og bøyer meg ned for å kysse din fot.

Jeg ser deg i drømmer

Og søker deg over hele verden.

Jeg kler meg mot nattefrosten

Og tilber en naken sol.

Jeg søker liljen i dalen,

Og finner en blå fiol.

KJENNE

Jeg kjenner deg ikke

I dypet av ditt indre.

Jeg kjenner ikke min morgensol,

Som får meg til å synge.

Jeg kjenner ikke lyset i kirkerommet,

Der presten messer.

Jeg er ikke blind,

Men ser ikke hendene dine.

Jeg kan ikke kjenne kroppen din

Som vegrer å smile.

Jeg vet ikke hvem du er

Som lover meg alt.

ORD

Dine ord er varme,

Og kommer fra en inderlig sjel.

Jeg kjenner din puls i rommet,

Og du vekker mine øyner

Så jeg kan se.

Du er lykken i mitt hjerte,

Lengselen i mitt bryst.

Du er navnet jeg nevner

I hver en pust.

Dine ord er gnisten

Som får livet til å flamme.

Jeg ser deg i speilet.

Jeg ser deg i drømmer.

Du er kjæresten min.