NETTPOESI – 1999 – kp.8 Sigve Lauvaas

Landskap-ill.

8.

LEV I LYSET

Visdom i livet

Gir fred i hjertet.

Og kunnskap gir stor glede.

Visdom er dyrere enn perler og gull.

Veien til visdom er ordet

Som lyser fra et rent hjerte.

Lev i lyset,

Så ikke mørket får makt over oss.

Lyset er en kilde til evig liv.

MENNESKEBLOMST

Du ble ikke født,

Men brutalt kvalt av slim,

Mishandlet av folk i hvite kapper.

Du menneskeblomst i vår tid

Får ikke åpne munnen,

Men blir et bytte

På rasjonaliseringens alter.

Men ennå er det håp for slekten.

Import av frø til nye blomster

Skal gjenvinne grøden.

En menneskeblomst

Kan få sin dom i det skjulte.

Men den som dreper

Er skyldig sin skaper til evig tid.

GRÅT

Gråt, mitt barn.

Gråt mot undertrykkelsen, fornedrelsen.

Lås porten, og gråt over levende og døde.

Gråt over jordens herrer -

Som har glemt å lytte

Etter røsten fra fjellet.

Gråt over markens grøde

Som er avsvidd av våpen og vold.

Gråt over de fortapte hjem,

Og alle som mangler lys i lampen.

Se, stillheten lenker seg sammen.

Mørkets makt er som havet.

La oss fly til lyset, og finne et skjul

Så vi kan gråte i fred.

MIN LYKKE

Min bolig er min lykke, eller et ord,

En tanke, en åpenbaring.

En tid fant jeg lykken i et menneske.

Det var som et tre som brant.

For noen brenner denne lykken hele livet

Som en klar morgenstjerne.

Min lykke er å male kjærlighet

I livsveven, fra begynnelse til slutt.

Jeg er fattig uten levende vann og visdom.

Min lykke er å kjenne ordet.

Elsker du meg? - Åpner dører, og vekker

Min vaklende sjel: - Jeg er din.

  

Lys i svaberg-ill.