 |
| Trær i lys-ill. |
14.
HØST
Når
høsten kommer,
Og
sommeren ligger bak,
Er
fargene som et glassklart slør
Med
solstråler i eventyr.
Den
milde luften
Gjør
kvelden ren og klar.
Og
hvert et tre som bøyer seg
Av
tyngden sin, - av frukt og bær,
Gir
alt de har.
Høsten
gir oss modne aks
Og
livets brød.
Høsten
samler mennesker til bordet sitt,
Som
bugner av kjærlighet
Over
alle grenser.
GI
AVKALL
Gi
avkall på makt og eiendom,
Og
du er fri.
Den
som krever og krever,
Blir
selv et bytte.
Men
den som vil gi,
Skal
få kjærlighet i overflod.
De
sterke, de mektige
Med
store eiendommer
Som
lever i sus og dus,
Burde
tenke på de fattige i verden
Som
trenger et sted å bo,
Et
nytt liv.
Gi
avkall på egoisme og hat.
Elsk
din fattige søster og bror
Med
en kjærlig hånd.
Og
lær dem å elske navnet i livet,
Så
alle kan se,
Så
alle kan drikke av kilden
Fra
evighet.
ROMMET
Rommet
hennes er vennlig.
Hun
føler seg vel.
Men
alle dager er travle.
Og
trikken går uavbrutt.
Jeg
ser henne ofte i gangen.
Og
blokken er gammel nå.
En
bakgård gir plass for alle
Som
teller stjernene.
Her
møtes vi noen ganger,
Men
rommet er hennes slott.
Med
levende lys kan vi hviske
Og
være venner igjen.
Hun
skrev sitt testamente,
Og
hadde tro for kjærlighet.
Det
lyse og ekte i livet
Skal
gi henne salig fred.
Rommet
hennes er dekket
Med
blomster, og lys på lys.
Solen
går tidlig om høsten.
Da
spiller hun i Paradis. 
No comments:
Post a Comment