NETTPOESI – 1999 – kp.16 Sigve Lauvaas

M.Skjelbred-ill.

16.

RART

De sier det er for sent

Å bytte klær,

Forandre mening,

Vende om.

De sier det var bedre før,

Uten mobil,

Uten data og samlebånd.

Rart å tenke på tiden

Som raser videre

Hver dag, hvert minutt.

Og ingen vet hvor den blir av.

Rart at tiden er avleiret i fjell

Og gamle hus.

Tiden er støpt fast

I fortiden.

Kanskje den skal åpenbares

For alle en dag,

Så vi kan se våre egne spor

I historien?

KLOKKER

Klokkene tikker.

Noen synes det er greit.

Tiden har sin vandring

Som menneskene.

Klokkene tikker og går,

Og slokner ikke

Før lyset slokner i rommet.

Klokkene tikker i storm og stille

Og utbrer tiden,

Som fuglene utbrer sine vinger.

Selv om vi må skru klokken frem,

Eller tilbake her på jorden,

Vil den alltid gå sin gang

I fast mønster.

GITAR

Gi meg noen strenger

Til min gitar,

Gi meg noen toner

Til mitt hjerte.

Gi meg håp på veien,

Og tro meg frem.

Bær meg på armene dine

Over havet.

La gatelyktene skinne.

Gi meg en ny gitar,

Så jeg kan spille for verden

Melodier fra Israel.

Gi meg en syngende stjerne,

En tone fra livets vår.

Gi meg en festkledd bunad

Med mønster fra Rogaland.

LENGSEL

De kaller på navnet, de lengter.

De går over grønne enger, og synger i kor.

De søker det beste, de lengter etter fred,

Og skriver på fjellet en hellig ed:

Vårt hjerte blør. Gi oss kjærlighet.

M.Skjelbred-ill.