NETTPOESI – 1999 – kp.4 Sigve Lauvaas

R.Larssen-ill.

REGNESTYKKET

Etter livet

Går regnestykket i pluss eller minus.

Kanskje må vi snu oss i graven

Og rette på feilene?

Kanskje må vi ligge stille,

Så ingen slår mynt på oss?

Livets spørsmål er en gåte

Som ingen kan løse, uten den ene.

Men kjærligheten forsvarer livet,

Og gjør oss til et regnestykke

For navnet.

Hvem er vi, og hvor går vi hen?

Spørsmålet om livet

Fører oss fra varde til varde,

Til vi en gang får lyset,

Og kan se ansikt til ansikt

Den usynlige.

ARV

Det er Guds testamente

At vi en gang skal få se den usynlige.

Vi skal få nye lepper.

Og ord fra en annen virkelighet

Skal prege oss.

Din arv er en vingård, en åkerlapp

Med modne aks.

Og frukthagen skal bugne

Til alle årstider.

Lyset er en arv vi tar med oss.

Og visdommen fører oss frem på stien

Til de evige boliger.

Fra ungdom til alderdom skal vi vokse

I kraft og ånd.

SMAK

Smak av vår, av frosne bær,

Smak av liv.

Sitte ved en bekk

Og høre fuglekvitter,

Legge seg flat på grønn jord

Og kjenne at en hører til.

Livet er et mysterium,

Og at jeg lever,

At også jeg er et kronblad

Fra en mektig planet.

Jeg smaker på lys og vind,

Regn og snø.

Jeg smaker på livet,

Og går langs en øde landevei.

Jeg hører naturen tale

Med tusen tunger.

Det er godt vi har et språk.

Jeg roper ut mine tanker,

Og ser lyset.

Jeg kjenner meg ett med tiden,

Med blomster, lyng og gras.

Og snart er alt forbi.

Jeg smaker høst, og vindruer.

Jeg smaker fred blant de hellige

Jeg er svøpt inn i lyset

Og føler nærhet til skapelsen.

Jeg smaker ord

Som det høyeste av alt.