skogshorn

skogshorn

Sunday, 14 June 2015

NETTPOESI – 1999 – kp.5 Sigve Lauvaas


Illustrasjon-Trøst.




OMRISS

Jorden er et omriss
Av vår verden.
Hvert rom er et omriss
Av tanker og ord.

Englene har himmelen til anker.
Og vi er omriss av noe stort.
Vi lever en dag med omriss
Av lys fra en far og mor.


STJERNER

Stjerner er kraftløse i natten,
Men viser vei.
Stjernene er pulsslag i rommet
Som gir energi til en ny dag.

Vi forvandles av stjerner og måne
Som kronblad og lyng.
Vi forvandles som frø til et eple
Som lyser i paradis.


HJEM

Noen roper og kaller navnet.
Vi bader i regn og sol.
Verden er vugge og veien
Vi vandrer i egen kraft.

Fra solgry til seine kvelden
Rodde vi havet,
Og ble veid og målt
I skaperens hånd.

Noen venter, og ser etter barnet
Som sliter i dag.
De ønsker å se oss i live,
Og roper oss hjem. 


NOEN

Noen har rørt ved mitt hjerte.
Jeg føler en indre glød.
En fremmed ønsker velkommen,
Men jeg er ensom og døv.

Jeg stod ved et plankegjerde
Og tenkte på fire små.
Og himmelen blinket i det fjerne.
Da banket jeg sakte på.

Noen ser meg som en skygge.
Jeg føler en fremmed makt.
Noen roper der ute. -
I natten lyser en englevakt.


SÅR

Vi er såret gjennom livet
Og står med frynsete roser.
Vi er flyktninger på jorden
Og har skrubbsår.

Det drypper blod fra hender og føtter,
Og de andre ser på oss som ville dyr.
Vi smaker vredens skål på reisen,
Og havet er vår fostermor.

Vårt ansikt er fylt av blemmer.
Vi er såret av slag og angst.
Vi søker tilflukt på en grønn klode.
Men ingen hører våre skrik.

Vi henger i parken, og vandrer
Med blodige knær.
Vi kveles av likegyldighet og latter,
Og er en skygge av det vi er.


Sigve Lauvaas - 6år

No comments:

Post a Comment