NETTPOESI – 1999 – kp.13 Sigve Lauvaas

H.J.Hegg-Solnedgang-Foto-ill.

13.

ANSIKT

Ditt ansikt er fred.

Du lyser imot meg

Og gir meg alt.

Din nåde er pakten

Imellom oss.

Jeg lever i dag

Og lyser i ditt lys

Over fjellet.

Ditt ansikt er fred

Over alt på vår jord.

I landskapet vinker en stjerne.

Ditt ansikt smiler

I dagens lys,

Og kaller oss alle til ansvar.

Når kroppen rakner

Og sjelen får ro,

Er ansiktet ditt

Vår klippetro.

Du gir oss fred i vårt hjerte.

KVELD

Når det går mot kveld,

Skal lyset brenne i lampen.

Når nybrottstida er endt,

Og vi må kaste anker –

Da lyser hele rommet

Av kjærlighet.

  

LÅN

Hele livet har vi på lån

Den stunden vi er her nede.

Alt du synes er dyrekjøpt,

Har vi bare på lån.

Vi låser døren og passer på

Så lenge vi kan.

Men alt vi har, må bli tilbake

Den siste kvelden.

Men innerst i sjelen lyser navnet

Vi håper å se en dag.

For evig skal solen skinne bak fjellet,

Der alle kan være seg selv.

Og alt er betalt.

RO

Vi ror våre båter mot vinden

Og krøker vår fot.

Vi ror til ryggen blir nedbøyd

Og gikten slår rot.

Vi ror til armene verker

Og sjelen tungest av år.

Vi ror imot bølger og vinden

Som former vår båt.

Å ro er en lagnad i livet.

Vi ror mot en gyllen strand.

Vi fisker med garn og harpe,

Og målet er livets land.

Vi ror til den store medalje.

Og en morgen er vi der.

Av kjente og kjære er Jesus,

Kongen av kjærlighet.

Monet-ill.