 |
| Lofoten-ill. |
12.
NÅ
UT
Skal
mine dikt nå ut,
Er
nettet en viktig vei.
Med
trådløse tråder går ordet
Lynraskt
som lyset.
Mine
dikt er som frø i vinden.
De
seiler sin egen sjø.
En
stille morgen ved stranden
Ser
jeg en blomsterkrans.
Ordene
flyr på skyer
Og
farger vårt liv med glans.
Tankene
mine får næring
Av
lyset som favner alt.
STILLHET
Byens
stillhet
Er
ikke stillhet fra skogen, fra fjellet.
Byens
stillhet er oppslukt
Av
sugende mummel, dempet musikk.
Fjernt
fra byen, rundt bålet, danser en pike
Og
en gutt - smykket med kjærlighetens glød
Som
lever i alt om våren,
Og
roer seg ned til slutt.
Byens
stillhet er ikke ekte.
Den
brummer og lever sitt eget liv,
Og
menneskene som lever her
Er
fremmede for hverandre.
Stillheten
betrakter jeg fra innsiden.
Jeg
forteller fra mitt eget ståsted, og stammer
I
stillhetens nakne latter. Jeg leser:
Stillheten
er en gave.
ELV
Gjennom
byen går en elv,
Og
elven renner gjennom landet
Og
ut i havet, der folk trettes til døde
Om
elven som gir oss alt.
Elven
er brun av slam fra høyden.
Den
river med seg næring
For
en hel by.
I
dag skal jeg krysse elven, og ta toget hjem.
Jeg
er fremmed her
Og
kjenner ikke språket.
Gjennom
byen går en elv,
Og
mange drukner i den elven hvert år.
Elvens
hemmeligheter er likevel åpenbart
For
hedningene langt borte.
De
drikker vannet til nye krefter,
Så
byen kan leve.
KONSERT
Konserten
er over.
Pianisten
sover.
Hotellet
yrer av liv,
Men
det er sent.
Og
menneskene gråter av glede
Over
musikken i hjertet av byen vår.
Konserten
av Mozart, Chopin,
Legger
seg ned på gulvet.
Strengene
hviler.
Det
er fred i lokalet, men en kvinne nynner
Og
heiser flagg for kelneren.
Det
er stengetid.
Pianoet
stråler i lampelyset
Og
fyller rommet med mystikk.
Hendene
ligger ved siden
Og
roper på tangentene.
Konserten
er søt romantikk.
Og
alle sover nå.
No comments:
Post a Comment